Vitenskapen bak kjærligheten

Ny forskning har kastet interessant lys over vitenskapen bak kjærligheten. I henhold til Ifølge University of Colorado Boulder produserer hjernen høyere nivåer av det gledesfremkallende hormonet dopamin når man lengter etter eller tilbringer tid med partneren sin. Når det blir slutt, forsvinner imidlertid det unike "kjemiske avtrykket" som er knyttet til den tidligere partneren. Studien fokuserer på prærievolum, en art som representerer 3% til 5% av pattedyr som danner monogame parforhold.

Vitenskapen bak kjærligheten: Lengsel

Tenk deg at du kjører for å spise middag med din romantiske partner, og at en bølge av dopamin, det samme hormonet som er knyttet til suget etter sukker, nikotin og kokain, strømmer inn i hjernens belønningssenter. Dette motiverer deg til å holde ut i trafikken for å pleie det unike båndet. Hvis middagen derimot bare er med en arbeidsbekjent, kan dopaminøkningen være mer dempet, ifølge ny forskning utført av hjerneforskere fra CU Boulder.

Zoe Donaldson, seniorforfatter og førsteamanuensis i atferdsnevrovitenskap ved CU Boulder, forklarte: "Det vi har funnet, er en biologisk signatur for begjær som hjelper oss med å forklare hvorfor vi ønsker å være sammen med noen mennesker mer enn andre."

Vitenskapen bak kjærligheten: Å knytte bånd

Studien, som ble publisert i tidsskriftet Current Biology 12. januar, dreier seg om præriemus, som er kjent for å danne langsiktige monogame parbindinger på samme måte som mennesker. Disse gnagerne deler hjem, oppfostrer avkom sammen og opplever en form for sorg når de skilles fra partneren sin.

Donaldsons forskning har som mål å kaste lys over hvordan hjernen fungerer i intime forhold, og hvordan mennesker nevrokjemisk sett håndterer det når båndene brytes. Studien viser at dopamin, en nevrotransmitter, spiller en avgjørende rolle for å opprettholde kjærligheten.

Banebrytende forskning

Forskerne brukte avansert nevroavbildningsteknologi for å observere hjerneaktivitet i sanntid hos sork som søkte gjenforening med partneren sin. Nucleus accumbens, som er ansvarlig for å motivere mennesker til å søke belønning, lyste opp når sorkene samhandlet med partnerne sine, noe som ligner hjerneaktiviteten som observeres hos mennesker som holder hverandre i hånden.

Vitenskapen bak kjærligheten: Innprenting

Studien tyder på at visse individer etterlater et unikt kjemisk avtrykk i hjernen vår, noe som motiverer oss til å opprettholde disse båndene over tid. Dopaminnivåene var betydelig høyere i nærvær av en partner sammenlignet med interaksjoner med en fremmed.

Vitenskapen bak kjærligheten: Separasjon

I et eksperiment der muldvarpepar ble separert i fire uker, noe som tilsvarer en betydelig periode i gnagernes liv, forsvant dopaminøkningen nesten når de ble gjenforent. Forskerne tolker dette som en tilbakestilling i hjernen, slik at dyret potensielt kan danne nye bånd.

Kur mot kjærlighetssorg?

Dette funnet gir håp for personer som opplever kjærlighetssorg, og tyder på at hjernen har en innebygd mekanisme som beskytter mot langvarig ulykkelig kjærlighet. Forskerne understreker at det er behov for flere studier for å finne ut hvordan disse resultatene kan overføres til mennesker. De mener likevel at arbeidet deres kan få betydning for forståelsen og behandlingen av psykiske lidelser knyttet til sosiale bånd.