De skjulte skadene ved gassbelysning på arbeidsplassen

Gaslighting er en manipulativ teknikk som brukes av enkeltpersoner for å få andre til å stille spørsmål ved egne oppfatninger og minner. Selv om gaslighting ofte forbindes med personlige relasjoner, kan det også forekomme på arbeidsplassen. I denne artikkelen ser vi nærmere på tegnene på gaslighting i jobbsammenheng, hvordan det påvirker de ansatte, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å håndtere denne skadelige atferden.

Definisjon av gaslighting

Gaslighting er en form for psykologisk manipulasjon som går ut på å få noen til å tvile på egne minner, oppfatninger eller tilregnelighet. Det innebærer ofte at manipulatoren benekter at hendelser har funnet sted, vrir på sannheten eller får offeret til å tro at vedkommende husker feil. På arbeidsplassen kan gaslighting forekomme når en kollega, leder eller sjef prøver å få en ansatt til å tvile på egne erfaringer eller evner.

Eksempel: En sjef benekter gjentatte ganger å ha lovet en ansatt en forfremmelse, til tross for bevis på det motsatte, noe som får den ansatte til å tvile på sin egen hukommelse og oppfatning av situasjonen.

Konsekvenser for ofrene

Gaslighting kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, blant annet angst, depresjon, svekket selvtillit og tap av selvfølelse. På arbeidsplassen kan gaslighting gjøre det vanskelig for de ansatte å utføre jobben sin på en effektiv måte og føre til utbrenthet eller til og med oppsigelse. Det kan også skape et fiendtlig arbeidsmiljø og øke stressnivået.

Eksempel: En ansatt som stadig ble gasset av sjefen sin, begynte å føle seg usikker og engstelig for jobbprestasjonene sine, noe som førte til svekket selvtillit og dårlige jobbprestasjoner.

Påvirkning på selskapet

Eksperter på ledelse fremhever også at gaslighting på arbeidsplassen kan skape et giftig arbeidsmiljø. Når ansatte tvinges til å stille spørsmål ved sine egne oppfatninger og minner, kan det skape mistillit blant medarbeiderne og svekke arbeidsmoralen. Dette kan igjen føre til høy turnover og vanskeligheter med å tiltrekke seg nye talenter.

I tillegg kan gaslighting ha en negativ innvirkning på organisasjonens bunnlinje. Når de ansatte er forvirrede og usikre, er det mindre sannsynlig at de tar gode beslutninger, noe som fører til feil og redusert effektivitet. I tillegg kan et giftig arbeidsmiljø påvirke selskapets omdømme negativt og gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg kunder og samarbeidspartnere.

Eksempel: Et velkjent teknologiselskap opplever høy turnover på grunn av en av lederne som bruker gaslighting-taktikk. Lederen bagatelliserer og undergraver teammedlemmene sine hele tiden, noe som får dem til å tvile på egne evner og beslutninger. Dette fører til svekket moral og mangel på tillit og samarbeid i teamet. I sin tur går det ut over teamets produktivitet og effektivitet, noe som fører til at tidsfrister ikke overholdes og at det gjøres feil som skader selskapets omdømme i bransjen. Selskapets personalavdeling forsøker å løse problemet, men lederens oppførsel fortsetter. Resultatet er at selskapets turnover fortsetter å øke, og det blir stadig vanskeligere å tiltrekke seg og beholde de beste talentene i et konkurranseutsatt arbeidsmarked.

Taktikker som brukes i gaslighting

Gaslighting på arbeidsplassen innebærer ofte at manipulatoren bruker en rekke ulike taktikker for å undergrave offeret. Det kan dreie seg om å fornekte hendelser, spille dum, projisere skyld og manipulere informasjon. En gaslighter kan for eksempel benekte at han eller hun har lovet en lønnsforhøyelse, eller beskylde offeret for å mistolke situasjonen.

Eksempel: En kollega nekter gjentatte ganger for å ha kommet med negative kommentarer om et offer, selv når det er vitner til stede, noe som får offeret til å tvile på sine egne oppfatninger.

Hvordan gjenkjenne gaslighting

Det kan være vanskelig å gjenkjenne gaslighting, ettersom det ofte skjer gradvis og kan være subtilt. Noen av faresignalene kan være at den som manipulerer ofte benekter hendelser, vrir på sannheten eller spiller dum. Offeret kan også føle seg forvirret, engstelig eller stresset, og kan begynne å tvile på egne minner og oppfatninger.

Eksempel: En medarbeider føler seg stadig forvirret og engstelig når det gjelder samspillet med sjefen, og begynner å tvile på sine egne minner om hendelsene, til tross for at han eller hun har bevis som støtter oppfatningen.

Gaslighting i forbindelse med bekymringstrolling

På en arbeidsplass kan gaslighting være nært forbundet med bekymringstrolling. En enkeltperson eller gruppe kan bruke falske bekymringsmeldinger for å kontrollere og manipulere sine medarbeidere, eller for å diskreditere dem og sette dem i et dårlig lys.

Et eksempel: En kollega kan late som om han/hun er bekymret for et bestemt prosjekt du jobber med, men i virkeligheten bruker han/hun dette som et skalkeskjul for å undergrave innsatsen din og ta æren for arbeidet ditt.

Måter å reagere på gaslighting på

Hvis du mistenker at du blir utsatt for gaslighting på arbeidsplassen, er det viktig å beskytte deg selv. Du kan iverksette følgende tiltak som svar på gaslighting:

1. Dokumenter hendelsene: Skriv ned alle tilfeller av gaslighting, inkludert dato, klokkeslett, sted og detaljer om hva som skjedde. Dette kan brukes som bevis ved behov.
2. Sett grenser: Kommuniser tydelig dine forventninger og grenser til personen som utøver gaslighting. Vær bestemt og påståelig i din respons.
3. Søk støtte: Snakk med en kollega du stoler på, en HR-representant eller en terapeut om situasjonen. Å ha et støttesystem kan hjelpe deg til å føle deg tryggere på hvordan du skal reagere.
4. Konfronter atferden: Konfronter personen som utøver gaslighting med atferden og hvordan den påvirker deg. Vær tydelig og spesifikk om hendelsene og hvordan de fikk deg til å føle deg.
5. Oppsøk mekling: Hvis gaslightingen er alvorlig og påvirker arbeidsprestasjonene dine, bør du vurdere å søke mekling eller konfliktløsningstjenester gjennom HR.
6. Ta vare på deg selv: Det er viktig å ta vare på deg selv og beskytte din mentale helse. Det kan innebære å oppsøke terapi, ta pauser fra arbeidsplassen eller søke ny jobb om nødvendig.

Eksempel: En ansatt, Sarah, har jobbet med teamet sitt i et år og føler at ideene og meningene hennes stadig blir avvist og diskreditert av lederen, som hun mener driver med gaslighting. Sarah bestemmer seg for å følge trinnene ovenfor for å svare på gaslightingen.

Først begynner hun å skrive ned alle tilfeller der lederen undergraver meningene og beslutningene hennes. Deretter tar hun mot til seg og konfronterer sjefen med hvordan gaslightingen påvirker henne. Hun søker også støtte hos en kollega hun stoler på, og hos en terapeut.

Deretter setter Sarah klare grenser og kommuniserer sine forventninger til sjefen om at hun ikke tolererer gaslighting. Hvis gaslightingen fortsetter, bør hun imidlertid vurdere å be HR eller sjefen om hjelp utenfra for å mekle og finne en løsning.